Forsiden Om meg Blogger jeg leser Bilder Videoer Kontakt meg

Sentimentalt innlegg. Dette vil ikke gjentas.

17.12.2012 @ 23:05 i Blogg 5 kommentarer

Jeg vet at det er lenge siden sist, men nei, jeg kommer ikke til å beklage at jeg lever et betydningsfylt liv utenfor bloggen. Her kommer i hvert fall en oppdatering i punkter. Siden sist har jeg


-funnet ut at jeg ikke takler å omgås levende vesener, eller, det kom vel ikke akkurat som noe stort sjokk etter at jeg en gang i barnehagealder fortalte min mor at jeg hadde tatt livet av en av mine med-drittunger og begravet liket i den sandkassen som de overvektige kattene til den gale barnehagetanten (Vigdis med mer kjønnshår enn hår på hodet (ikke spør hvordan jeg har innhentet denne informasjonen)) slepte de dissende magene sine oppi og gjorde fra seg i når de trodde at ingen så på (jeg var allerede den gang en mester i kamuflasje. I tillegg så kattene på meg som en alliert. De hadde tydeligvis ikke pugget Gollum-naturlov nr. 1: "En Gollum samarbeider under ingen omstendigheter med andre vesener, med mindre samarbeidet innebærer tilrettelagte muligheter for 1. smugling og selging av barn 2. voldtekt av polske kommunalarbeidere.")


-skaffet meg en bestevenn som forstår meg. Han er forøvrig en banan, og det varmeste vesenet jeg noen gang har møtt. Vi skal gifte oss om noen år, jeg må bare få endret litt på ekteskapsloven (eller gjøre det ulovlig i et fattig u-land til en brøkdel av prisen og uten all masingen om et overdådig selskap med ekkel, tørr kake som ingen tør innrømme at de bare setter i halsen)


-mistet bestebananen min (#gråt #tårer #trøstespisingavegenørevoks)


-funnet ut at min BBFF(beste banan friend fårevver) hadde havnet så langt oppi rumpa at jeg burde dra til det sterile stedet hvor folk betaler penger for å bli sprøytet til døde med stoffer som de hvitfrakkede har mikset sammen uten annen målsetning enn at jo flere hjerter de kan få til å stoppe, jo færre kan klage på at isvannet fra automaten er lunkent og at de østeuropeiske vaskedamene ideelt sett burde klare å få bort i hvert fall halvparten av avføringen som havner rundt doen på toalettet på rynkemennesker-avdelingen.

-bestemt meg for at jeg ikke vil legge mitt betydningsfulle liv i velferdsstatens hender. Det ville fått for store konsekvenser om de inkompetente hvitkledde skulle komme til å dra ut mine 570 år gamle indre organer i stedet for dette bortkomne objektet, den råtne bananen om du vil, i min analport. Hvem skulle satt de hoppende små jævlene på trampolinen i nabohagen på plass hvis jeg ikke lenger var til? Hvis jeg ikke lenger sto klar hver morgen utenfor pøbelungenes ytterdør for å gi dem dagens omgang med den elektriske gressklipperen?

-kjøpt ny banan. Jeg tror på at det det er mulig å finne kjærligheten mer enn en gang. Og hvordan unngå at min nye flamme må tilbringe resten av sitt liv sammen med forgjengeren på et veldig mørkt og ubehagelig sted? Denne gangen venter vi med sengeaktivitet til etter bryllupet.


Her er årets julekort. Jeg må imidlertid innrømme at jeg tok litt av med bestillingen. Kanskje var det en smule overentusiastisk å bestille 265 julekort i og med at jeg og min kjære ikke innehar flere bekjente til sammen enn de syv bananfluene som prøver seg på min utkårede hver gang jeg forlater rommet for å hente kløpinnen. Jaja, jeg har jo alltid drømt om å bruke mitt eget ansikt som dopapir.

 

Har du kjæreste? Hva slags frukt er han/hun? Eller nøyer du deg med uforpliktende sex med grønnsaker?



 

 

 

Finaleheat i Gollum-konkurransen

24.09.2012 @ 21:04 i Blogg 22 kommentarer

Da jeg, noen dager etter å ha publisert forrige innlegg, oppdaget hvor stor pågang min lille konkurranse fikk, kunne jeg ikke unngå å gå fra
 
 

til
 
 


og det var nesten så jeg måtte slippe den snart fullførte avførings-avstøpningen (av meg som sitter på fanget til Barack Obama og hjelper ham med å få ut et sjeldent eksemplar av arten Hvalross-buse av nesen hans) som jeg hadde i de slimete hendene mine og gi meg selv en god klem, men så kom jeg til å huske på at jeg ikke liker klemmer. Klemmer er for tafsere som trenger en unnskyldning for å leve ut sine tafse-fantasier, men så slo det meg: jeg liker jo tafsing! Så da klemte jeg til.

"Må si du er en god klemmer, Gollum"

"Nei, DU er, Gollum"

"Oh, stop it, you hihihii"

Uansett: det er nå på sin plass å gjennomføre finaleheatet i Gollum-konkurransen. Ikke gråt om du ikke er en av finalistene. Eller forresten, gjør gjerne det. Men det vil komme flere konkurranser i fremtiden, og bidragene som ikke nådde helt opp, vil publiseres i neste innlegg. Her er de to beste bidragene:
 

Gollumkandidat nr. 1. 


 
 
Gollumkandidat nr. 2.

 
Alle finalistene er mer eller mindre like stygge, men nå er det opp til dere lesere å bestemme hvilket bidrag som best representerer Gollum-navnet. Skriv enten "Gollum 1" eller "Gollum 2" i en kommentar.


Nå til premien: Kanskje er det selveste "Gollum på fanget til Obama"-avstøpningen i bæsj? Heldigvis ser det ut til at samtlige finalister er skitne drittunger som har tatt på verre ting før. Hvilken Gollum synes du burde vinne?
 
P.S: I tillegg til den delen av premien som er en overraskelse, vil vinneren motta en sjokoladeplate og en valgfri godteripose, begge sponset av oldemor Gollum (hun vet ikke at det er tatt fra matskapet hennes, men når man kommer opp i en viss alder har man ikke behov for mer søtsaker), så kjør på med stemmer!
 
P.S.2: jeg sjekker ip-adressen på stemmene, så det hjelper ikke å stemme 156 ganger på seg selv fra samme datamaskin.

Lykke til! Hvilken Gollum fortjener din stemme?

Eksklusiv Gollum-konkurranse

29.08.2012 @ 22:13 i Blogg 2 kommentarer

Heisann. Først burde jeg egentlig si takk. Det kommer jeg ikke til å gjøre. Verken nå eller om 250år, når de hjerneløse ansatte på det såkalte "eldrehjemmet", som egentlig bare er et skalkeskjul for et uoppfinnsomt torturkammer (er det rart ingen kommer levende ut derifra?), må føre de skrukkete fingrene mine over tastaturet.

Uansett: for noen dager siden hadde lifeofgollum.blogg.no hele 36 sidevisninger! Så må det imidlertid nevnes at halvparten av disse var Gollum i egen person/hobbitlignende vesen med behov for å beundre sitt eget verk, men dette var likevel et besøksantall bedre enn det populære Reinsdyravføringsmuseet i Kautokeino (hvilket undertegnede anbefaler på det sterkeste hvis du likte Grønn måkebæsj-museet i samme stil).
 

Nå, vel. Selv om jeg ikke liker noen av dere, setter jeg i gang en eksklusiv konkurranse, kun for dere, mine utrofaste lesere.

Konkurransen går ut på å knipse det beste Gollum-bildet med Gollum-positur. Premien er så fantastisk at det bare er såvidt jeg klarer å ikke svelge den selv. Det er tre forskjellige måter å delta på:

-skriv et innlegg på bloggen din med minst ett bilde av deg med Gollum-positur. Så linker du til bloggen din i en kommentar i dette innlegget (f.eks. rabo.blogg.no).

-legg ut et bilde av deg på instagram hvor du poserer som Gollum, og tag #gollummodellingagency i bildet

-ta Gollum-bildet med iphonen din og send til @julnoo på snapchat (10s, så kan jeg screenshote, selv om du sikkert er så stygg at jeg må slette bildet før jeg kaster opp gårsdagens sneglepai)

Bilder som dette skal dere ikke prøve dere med en gang. Mangel på Gollum-glis=utviselse fra denne og samtlige fremtidige konkurranser.

Nå regner jeg med stor deltagelse i konkurransen, så hvis jeg skulle virke en smule mer fraværende enn vanlig de neste dagene, så er det bare fordi jeg er travelt opptatt med å bestemme meg for hvem av dere inkompetente tapere som skal få den fantastiske premien.

NB! Jeg er korrupt. (For å være sikret at den riktige vinneren kåres, send gjerne sjokoladebamser eller sånne fargede bønner i en konvolutt merket "konkurranse". Dette vitner for meg om engasjement og et ønske om å være best.)

Lykke til! (måtte den mest sjarmerende Gollumen vinne)

Livvakt søkes!

29.08.2012 @ 21:54 i Blogg 1 kommentar

Hei, alle stygge blogglesere. Det er nesten så jeg må bryte ut i tårer bare med tanken på det jeg nå blir nødt til å fortelle dere. Jeg har ikke lenge igjen.

Det utenkelige har skjedd: noen har infiltrert mitt privatliv. Et eller annet sted i denne grusomme verden sitter en psykotisk voldtektsmann eller -kvinne (eller kanskje en gal voldtektshvalross?), som aldri har sett dagens lys, og sikler over sine fire vegger fullstendig dekket av snikfotografier av meg som peller nese og stjeler søtsaker fra små drittunger. Og når monsterets mor, for dette er åpenbart en som fortsatt bor hjemme hos mamsen, ropende spør om det skal være litt sviskepai, svarer han/hun/den nei med sin mest uskyldige stemme, før den grusomme skapningen kan returnere til sitt arbeid med å henge opp mitt brukte dopapir og analyser av den avanserte sammensetningen av stoffer i ørevoksen min.


 

Kanskje er det slik du ser ut, kjære stalker.

Aldri i løpet av mitt 570 år lange liv har jeg opplevd trakassering på dette nivået. Selv ikke en av de mange gangene jeg satt og konsumerte matpakken min alene på barneskoledoen, og to av de mannlige sekstiårgamle lærerne mine rygget de to meter brede kroppene sine inn i den trange båsen min, for så tretti sekunder senere å oppdage at de begge var tatt med buksene nede (bokstavelig talt, desverre).

Etter treffet på skoledoen fikk jeg hver dag kilovis med godteri og kinobiletter av de to voksne i bytte mot min stillhet. Dermed ble lille Gollum et reservert barn, noe som den dag i dag har ført til at jeg ikke er den med flest bekjentskaper. Faktisk kan jeg ikke huske sist gang jeg hadde en venn som ikke var med meg fordi jeg truet med å bite av vedkommende tærne hvis han/hun/den ikke gikk med på å bære meg rundt som den høvdingen jeg fortjente å bli behandlet som.

Tilbake til problemet: et sted der ute venter noen på å slå til, på et svakt øyeblikk, og så kneble meg med mine egne Ole brumm-sokker og føre meg bort fra den verdenen jeg kjenner til og til et gudsforlatt sted hvor solen ikke slipper til.

Her har dere beviset på at det privatliv-infiltrerende monsteret planlegger et angrep:
 



 Nå gnir jeg meg inn med mitt eget snør. Ja, bare prøv deg, den som våger.

Lettkleddhet og sånt

23.08.2012 @ 17:41 i Blogg 2 kommentarer

OK, her er noe jeg kom til å tenke på rett før jeg skulle til å slippe DEN kabelen midt på dosetet på McDonalds, bare for å nyte ansiktsuttrykket til den overlegne kvinnepersonen som hadde som jobb å vaske opp etterpå: jo, altså: nå vil ikke jeg kategorisere denne hjemmesiden som en blogg, heller en arena hvor inkompetente vesener kan lese om et bedre liv. Men vil det ikke være logisk at jeg prøver å få så mange lesere som mulig? Så kan budskapet nå ut til flest mulig mennesker?

Det har seg nemlig slik at den årstiden vi er på vei ut av nå, fører med seg mye godt, men minst like mye jeg gjerne kunne klart meg uten. Noen eksempler er 


-isbilen

-stygge snørrunger som løper etter isbilen

-skrik fra stygge snørrunger som løper etter isbilen når de blir slått ned med en grå hagespade

-sist men ikke minst foreldrene til stygge snørrunger som løper etter isbilen og blir slått ned med en grå hagespade. De er sjelden hyggelige å ha med å gjøre.

En viktig del av sommeren er for enkelte å få bekreftelse på hvor velskapte de er, som om de ikke allerede dyrker seg selv og sin kropp herfra og til månen hver eneste dag. 
Ingen ville reagert på at jeg la ut et nakenbilde på facebook, så lenge jeg husket å skrive inn hele sangteksten til en mainstream-sang, eller kanskje et engelsk ordtak som jeg ikke helt vet hva betyr, men som så veldig kult ut under bildene til de tjue andre vennene mine som har det samme. Hvis jeg i tillegg smiler et falskt og påtatt smil, skjønner alle at jeg har valgt dette bildet fordi ansiktet var så fint, ja, kanskje har jeg ikke en gang selv lagt merke til at bildet er en smule... Ehm. Lettkledd?


"Ansiktet er jo schempefint, da"
 
I hvert fall: for å få lesere, må man provosere litt. Hvis jeg en eller annen gang i fremtiden skulle komme til å legge ut et bikinibilde på denne bloggen, vil det ikke være fordi jeg trenger bekreftelse på at jeg er den mest attraktive på jordens overflate, noe jeg vet, men heller at jeg har et ønske om å nå ut til flest mulig mennesker og lignende, så så mange som mulig kan ta del i det lille paradiset jeg puster i. Med det sagt:
 

(http://www.victoriassecret.com/)
 
 Vennligst del dette innlegget med alle dere kjenner, så budskapet kan nå flere. Gollum er på vei mot verdensherredømme.

Spørsmålsrunde

12.02.2012 @ 12:21 i Blogg 19 kommentarer

Da setter jeg i gang en spørsmålsrunde. Fyr løs, jeg svarer på ALT!!

Sjekket forresten statistikken i sted, imponerende greier. Hadde fem lesere bare i dag, og hvis vi trekker fra de fire gangene jeg sjekket bloggen i sted, er det hele EN person som frivillig har brukt ett minutt av livet sitt på å lese om alt det spennende jeg foretar meg. Jeg har virkelig verdens beste leser! Vet alle andre sier det også, men du som er den eneste som gjør livet mitt så mye bedre, DU er fantastisk!

Det er kanskje en av grunnene til at bloggen min ikke er "populær", at jeg ikke skriver så veldig personlig. Men hallo,  unnskyld mitt hobbitlignende vesen, hvem vil utlevere seg og fremstille seg som et udyr for hvem som helt på nettet? Ikke jeg i hvert fall! Før nå ehehe...

NB! Spørsmål om mine spisevaner, sovevaner, fritidssysler, sosiale sysler, familieaktiviteter, kjærlighetsliv og hvordan jeg klipper mine grønne tånegler, er du ikke garantert å få svar på.

 



Noe du lurer på?

-Precious

 

I'm not dead... yet

04.02.2012 @ 18:14 i Blogg 4 kommentarer

Nå har jeg en nyhet som er så stor at alle må få den med seg... (trommevirvel) Jeg er tilbake! (i hvertfall for en liten stund) Det betyr fantastisk blogging og innholdsrike innlegg om det som jeg vet at dere lesere aldri får nok av (applaus).

Når det gjelder årsaken til mitt lille forsvinningsnummer, er det ganske sammensatt:

For det første: Ser at bloggen min ikke lenger er topp ti på blogglisten. Det som gjør det spesielt surt, er at et vesen som kaller seg Tone Hårberget eller noe i den duren, har fått flere lesere enn meg. Hvordan det er mulig når man skriver et innlegg annenhver dag, skal ikke jeg uttale meg om, men hun gjør vel ett eller annet riktig som ikke jeg gjør. (ikke at jeg bryr meg, selvfølgelig)

For det andre: De gamle har lært seg nok pc til å klare å stenge all bruk (til og med word og paint) utenom tidsperioden 15-17. Merkelige vesener, voksne. I det ene øyeblikket er du søt og liten og må passes på så du ikke henger deg selv i et klatrestativ, i det neste er du stor og stygg og avskyelig og en trussel for lettsinnede på nettet. Kort sagt: Jeg har blitt nødt til å være blogg-avholds av frykt for at mine, i skrivende stund, frie hender skal knebles med mine egne Ole Brumm-sokker.

For det tredje, tro det eller ei, så har jeg faktisk et sosialt liv. Tenk på det neste gang dere slenger stygge kommentarer i ansiktet mitt om at jeg blogger for lite. (nå som bestevenn/unblock me og jeg har begynt å gå en smule lei av hverandre, setter jeg av tid til å skrive dette innlegget (har fått litt ekstra pc-tid fordi det er helg))


Hvordan det ville sett ut hjemme hos meg hvis jeg hadde hatt venner...

Så ja, now you know why...

Hva har du gjort siden sist? Spist noe ekkelt i det siste?

-Precious

Min favorittfilm

13.01.2012 @ 14:01 i Blogg 3 kommentarer

Ser at mange er interessert i å bli bedre kjent med meg. Man kan lære mye om et hobbitlignende vesen ved å vite hva det liker å gjøre. Så ja, tenkte jeg skulle gi dere et tips: Min favorittfilm! Preciousss

Hahaa, feit ku på 04:08:03! Hoppeti hopphopp. Så nå er fredagskvelden reddet!

Skal du også se på Cows, cows, cows i kveld?

-Precious

 

Kjendis

11.01.2012 @ 16:24 i Blogg 2 kommentarer

Hei!

Noe som de fleste av dere blogglesere ikke vet, er at jeg er ganske kjent i nærmiljøet. Det har tatt helt av etter at jeg startet bloggen, og jeg får et grossalt stort antall mailer fra folk som vil ha intervju om bloggen og (ikke minst) meg. Vil jo ikke at dere skal tro at jeg er overlegen (eller kanskje...), men tenkte jeg skulle vise en av mange artikler om m-e-g.

Denne ble publisert i en stor, kjent avis en stund tilbake. Nå tenker dere nok "Hvem er de andre på bildet?", eller "Det var da en underlig overskrift", men det er jo klart at aviser ikke tør å skrive for mye om oss bloggere av frykt for å oppfattes som overfladiske. Derfor må de få det til å virke tilfeldig at de valgte ut meg, ved å ta med noen tilfeldige forbipasserende. Og overskriften kommer av at jeg bestemte meg for å dra på en kunstutstilling og kaste glans over kunsten, som i og for seg var grei nok, den, før de fremmøtte ble distrahert (til mine dumme lesere: av min tilstedeværelse, altså)...


Er fortsatt like jordnær, altså! Alle fortjener å skinne litt, og noen litt mer enn andre. (Er det ikke det som kalles evolusjon?)

Hva synes du om overdrevent mye oppmerksomhet? Pleier du å bli gjenkjent på gaten?

-Precious

Hurtigruta- uutholdelig minutt for minutt

09.01.2012 @ 15:22 i Blogg 1 kommentar

Advarsel! Dette innlegget er ikke ment som et personangrep på Ola TV-mann eller andre arbeidere i NRK forøvrig. Vi mangler alle litt dømmekraft i blant. Bare ikke la det gjenta seg. Da vil jeg fortsatt være blant dere og kunne skrive seriøse innlegg som dette.



Du sitter i en liten hytte på fjellet fra 1950 som, overraskende nok, har TV, når det går opp for deg at du ikke har noe mer å se på. De gamle/foreldrene dine nekter å betale for flere kanaler enn NRK1, NRK2 og NRK (wait for it) Super. Med mindre du synes barne-TV har blitt bedre med årene, skal du slite litt før du kan sette deg ned i godstolen, og ikke minst være såpass tilstedeværende at du kan komme deg opp igjen etterpå. (#den følelsen!)

 

Alle julesendingene har tatt på for vår rikskanal, og nesten samtlige arbeidere har enten slitt seg helt ut eller ligger hjemme med skallebank etter en litt for festlig nyttårsfeiring. Det er imidlertid en mann på jobb. Ola TV-mann, en underbetalt vikar, har fått tildelt det privilegiet det er å velge ut kveldens tv-program. Han kan enten lete frem noen godbiter i arkivet, eller han kan ta det første han finner og bruke tiden han har spart til å stikke innom Esso på veien hjem og kjøpe en kanelbolle. Ola liker kanelboller. Det får briste og bære for de stakkarene som sitter klistret fast til TV-skjermen med forhåpninger om noe som det er mulig å se på.

 

Det går et kaldt gys gjennom Olas spinkle kropp i det han setter på Hurtigruta minutt for minutt og håper at han en dag vil kunne tilgi seg selv for å ha skapt et monster han ikke lenger kan kontrollere. Hvem vet hva som vil skje når seerne ikke en gang kan stole på at rikskanalen ikke velger å sende et program som ville fått selv Mann mot natur-mannen til å rope om hjelp etter en halvtime?

 

Olas eneste trøst, er at majoriteten av seerne sannsynligvis er pensjonister, og at de mener at alt som ikke kommer fra en av de forferdelige, kommersielle TV-kanalene, er sunnkost for hjernen.

 

Men han overser noe viktig. Mange ungdommer får sin livsnødvendige sosialisering gjennom den firkantede boksen, som etter flere års evolusjon, ikke lenger kan kalles firkantet. Hva kan de gjøre? Seine om av kjedsomhet og bli spist av ulver før de i det hele tatt har rukket å vurdere å finne på noe annet?

 

Det finnes heldigvis en løsning. Enda en firkantet boks! Denne går under navnet DVD-spiller. Har ungdommene noe å mate boksen med, kan de nyte et par timer nesten like mye som før ?Snorking forbudt!?-skiltene ble fjernet fra sofakroker landet over.




Slenger inn et bilde av skjønnheten selv.


 

Hvor lenge holdt du ut "Hurtigruta minutt for minutt"?

 

-Precious

 

hits